Jeg klarer ikke slutte å bli imponert..

Er du drittlei av å lese om barn, hopp glatt over denne ;)




Jeg blir så imponert over det lille mennesket jeg(ikke helt alene da..) har skapt. Er vel ganske uforståelig for de som ikke har barn tror jeg. Husker jeg lo myyye av alle de tullingene som skrøyt uhemmet over at deres unge lovende fikk en tann, begynte å gå osv.. Det er jo bare en naturlig del av utviklingen tross alt.

Men når man ser den raske utviklingen, alt de kjemper for å klare. En kan jo ikke noe annet enn å bli imponert.

Og så er jeg veldig imponert over alt småen kan som jeg ikke kan! :D
F.eks, (og dette er litt flaut), han har lært meg mye om pc`en min. Var mange funksjoner jeg ikke var klar over, en del snarveier osv. Klart, helt tilfeldig fra hans side såklart. Men JEG lærte noe nytt pga HAN. Det er så sært, og veldig flaut.

Han kan reise seg opp etter en vegg, uten å holde seg fast i noe. Det tror jeg ikke jeg klarer med det første...



Han vet allerede veeeldig tydelig hva han liker og ikke liker. Han elsker å bade, tror det er den største gleden i livet hans. Det her klarer han veldig godt å formidle ;)

Han kan krabbe bort til badekaret, reise seg opp og prøve å hoppe oppi. Det nytter ikke. Da setter vi igang et voldsomt hyl og kjefter på mamma i håp om at hun tar hintet. Så er det plaske plaske plaske plaske..etterfulgt med et "hvorfor i alle dager tok du meg ut bare fordi jeg har blitt en rosin?!!!". Han sier såklart ikke det her, men det er veldig tydlig at han tenker i de baner.
Da har jeg funnet ut at det er like greit å pakke han inn i et håndkle og løpe inn på stua og tørke han der, går litt lettere når han ikke ser badekaret.
Samme prosedyre hvis han ser plaskebassenget gjennom vinduet. Kommer han ikke til, så hyler man. Og hyler på vei ut av plaskebassenget og, såklart.


Synes det er rett og slett imponerende at man kan få "sagt" så mye uten å si ett eneste ord. Er ikke noe tvil om når han er tørst, sulten, kjeder seg..osv. Listen begynner å bli lang.

Det er en utrolig deilig følelse å vite at en kan bli såpass glad over "filleting" som tenner og første krabbesteg. Nivået for å bli underholdt har blitt betraktelig lavere etter jeg ble mamma. Samme med triste ting på tv, det er trist det!