Hva irriterer jeg meg over idag?

Har en tendens til å henge meg opp i en ting hver dag, idag skjedde det på kiwi..og ble heftig diskutert på kjøreturen hjem. Eller ok, var vel mest en monolog som min kjære fikk høre på.

Idag handla jeg på kiwi, og klarte å henge meg opp i at alt er pent nødt til å stå kg pris på. Men ikke blomkål, agurk, salat eller mango. Jajajajaja er det noe å henge seg opp i da? Det er faktisk det, for det er nå jeg får krampe i prinsippmuskelen min.

Jeg ser ikke helt noe mønster her. Tomater, løk, poteter, lime, sitron, purre, squash..osv osv står i kg. Squash og agurk har veldig lik form, og vekt for den saks skyld. Den klarer de fint å veie.


Håper jeg en vakker dag får svar på det her. Tror jeg topper teithetsskalaen om jeg sender en mail til kiwi og spør?


Fint jeg ikke har mer alvorlige ting i livet mitt å være irritert over :D
Kjenner jeg håper intenst at småen ikke arver det her av meg, for da blir det mange år med "hvorfor er det sånn????".

Jeg klarer ikke slutte å bli imponert..

Er du drittlei av å lese om barn, hopp glatt over denne ;)




Jeg blir så imponert over det lille mennesket jeg(ikke helt alene da..) har skapt. Er vel ganske uforståelig for de som ikke har barn tror jeg. Husker jeg lo myyye av alle de tullingene som skrøyt uhemmet over at deres unge lovende fikk en tann, begynte å gå osv.. Det er jo bare en naturlig del av utviklingen tross alt.

Men når man ser den raske utviklingen, alt de kjemper for å klare. En kan jo ikke noe annet enn å bli imponert.

Og så er jeg veldig imponert over alt småen kan som jeg ikke kan! :D
F.eks, (og dette er litt flaut), han har lært meg mye om pc`en min. Var mange funksjoner jeg ikke var klar over, en del snarveier osv. Klart, helt tilfeldig fra hans side såklart. Men JEG lærte noe nytt pga HAN. Det er så sært, og veldig flaut.

Han kan reise seg opp etter en vegg, uten å holde seg fast i noe. Det tror jeg ikke jeg klarer med det første...



Han vet allerede veeeldig tydelig hva han liker og ikke liker. Han elsker å bade, tror det er den største gleden i livet hans. Det her klarer han veldig godt å formidle ;)

Han kan krabbe bort til badekaret, reise seg opp og prøve å hoppe oppi. Det nytter ikke. Da setter vi igang et voldsomt hyl og kjefter på mamma i håp om at hun tar hintet. Så er det plaske plaske plaske plaske..etterfulgt med et "hvorfor i alle dager tok du meg ut bare fordi jeg har blitt en rosin?!!!". Han sier såklart ikke det her, men det er veldig tydlig at han tenker i de baner.
Da har jeg funnet ut at det er like greit å pakke han inn i et håndkle og løpe inn på stua og tørke han der, går litt lettere når han ikke ser badekaret.
Samme prosedyre hvis han ser plaskebassenget gjennom vinduet. Kommer han ikke til, så hyler man. Og hyler på vei ut av plaskebassenget og, såklart.


Synes det er rett og slett imponerende at man kan få "sagt" så mye uten å si ett eneste ord. Er ikke noe tvil om når han er tørst, sulten, kjeder seg..osv. Listen begynner å bli lang.

Det er en utrolig deilig følelse å vite at en kan bli såpass glad over "filleting" som tenner og første krabbesteg. Nivået for å bli underholdt har blitt betraktelig lavere etter jeg ble mamma. Samme med triste ting på tv, det er trist det!

Tordenvær

Tordenvær kan være koselig, skummelt..eller rett og slett bare plagsomt!
Sitter man krølla opp i sofaen foran vinduet med et teppe over seg og en kopp te i handa, da er det som regel ganske koselig. Ja, sånn med mindre man skvetter av tordenværet og får varm te over seg ellerno da..

En gang slod det ned i en bil vi kjørte i, noe jeg trodde ikke var mulig, men det gjorde nå det. Ingen ble skadet, bare det elektriske gikk litt føyken. Det skjedde heldigvis rett ved noen sjaføren kjente, så vi kom oss i hus. Så slod det ned i huset og. Huset var av den eldgamle typen, med tilhørende elektrisk opplegg og tilhørende møbler. Vi så det kom masse "lys" ut av en stikkontakt (det er det det heter, sant? :p) og gjennom ledningen og ut i en skikkelig stygg stålampe. Det er det jeg husker best, den stygge lampa med hvit lampeskjerm som var blitt gul. Jeg tror den var gul lenge før lynet kom på besøk, så kan ikke skylde på det heller. Det er gjerne nå jeg skal si "jeg ikke er av den materialistiske typen altså, heeelt sant". Men det ville vært løgn, jeg blir kjempeglad over små ting. UANSETT, poenget mitt var ikke at å ha stygge gamle stålamper er dårlig plan..heller at det kan bli ganske skummelt med lyn.

Eller når man er redd for at tv, pc osv som man har jobbet så hardt for å få..skal gå føyken. Og da nærmer vi oss når det blir plagsomt.
Du skal lage mat til barnet ditt, det fungerer heller dårlig å varme opp ting når en ikke har hverken strøm eller et stormkjøkken. Du skal se favorittsåpen din, det går også dritt når strømmen går..men jeg tror man egentlig bare har godt av å ikke se på det igrunn (sparte noen hjerneceller idag).
Det som er mest irriterende med at strømmen går pga lyn&torden, er alt en må gjøre i etterkant. Da tenker jeg på å stille klokker. Radiovekkerklokken min, klokken på tv osv. I-r-i-t-e-r-e-n-d-e.



Og så begynte jeg å tenke, har vi lynavledere på taket? Skal man ikke ha sånt? IIIK.. Naboen har høyere hus enn oss, så han er vel mer utsatt..men han har masse dingser på taket. Er man forsikret mot lyn? Vi har jo "full" forsikring, men det er ikke alltid det dekker alt nei.

Det var litt enklere før jeg hadde ansvar for noe, da kunne jeg bare fokusere på å se på det pene lynet og nyte tordenværet

Bøøø

Piiip :)